Masiver c/o 657
Fredensborgveien 24D
N-0177 Oslo

Eirik Mossefinn
+47 980 74 735

Simon Strōm
+47 404 98 924

Et tenkende menneskes kamp mot algoritmen.

Et tenkende menneskes kamp mot algoritmen.

Et av René Descartes diagram fra Dagfinn Døhl Dybvig & Magne Dybvig (2003) "Det tenkende mennesket". Bilde: Wikimedia Commons.

Et av René Descartes diagram fra Dagfinn Døhl Dybvig & Magne Dybvig (2003) "Det tenkende mennesket". Bilde: Wikimedia Commons.

Her om dagen kjente jeg en snikende uro i mellomgulvet. Foran meg foreleste kommunikasjonsleder for Westerdals om innholdsmarkedsføring, og rundt meg satt et tredvetalls medstudenter som alle har kjent skolens omdømmesvikt på kroppen og lommeboka. Uroen kom verken fra foreleseren selv eller fra de andre studentenes murring om emnet. Følelsen kom da vi etter hvert begynte å snakke om algoritmene som til enhver tid forsøker å fore meg med saker basert på tidligere klikk.

Altså, jeg er jo klar over at Facebook i all hovedsak styrer livet mitt. Og ja, jeg vet hvorfor reklamefanene til stadighet averterer med billige sko, hotell og magnesium. Likevel synes jeg det er ekkelt at til og med nyhetene jeg håpløst forsøker å holde meg oppdatert på forsvinner i mylderet av gravidmager, årets høstnyheter og hvordan best å tilfredsstille en mann seksuelt. Er jeg den eneste som til stadighet havner i samtaler med venner der jeg innser at sultepidemier, bombeattentat og lovforslag har gått meg hus forbi?

Foreleseren ser på meg og spør: ”Er slik teknologi utelukkende negativt?”. Jeg bestemmer meg for å leke såkalt djevelens advokat og svarer noe sånt som at algoritmene kanskje kan være nyttige i en stadig travlere hverdag der behovet for kuratering har blitt større. Ja, jeg er en sånn en.

Bak meg hører jeg tydelig irritasjon og protesthosting og spør tilbake: ”Kan det ikke være noe nytte i det også?”. Foreleseren blunker kjapt til meg og bekrefter at joda, så lenge jeg er et tenkende menneske.

Men i hvilken grad er jeg egentlig et tenkende menneske? Jeg forsøker virkelig, jeg gjør det. Leser Aftenposten og Dagbladet og VG og Side2 og Side 3 og KK så godt som hver dag. Natt&Dag om jeg vil fôre negativiteten og Morgenbladet primært for kulturstoff. Likevel går jeg glipp av mye. Hvor finner egentlig vennene mine nyhetsstoffet sitt? Og hvor mye tid skal jeg være nødt til å investere?

En nær venninne gjorde allerede for flere år siden et aktivt valg. Hun oppdaget plutselig at hun hadde gått glipp av en av Afrikas største sykdomsepidemier de siste ti årene, på tross av jevnlig nyhetsscrolling. Hun var imidlertid fullstendig oppdatert på den seneste utviklingen i Taylor Swifts kjærlighetsliv.

Fra den dagen av har hun aldri igjen lest nettutgavene til VG og Dagbladet igjen. De hadde rett og slett ikke skrevet et ord om de tusenvis av menneskene som nå sto overfor store politiske og økonomiske omveltninger. Hun er den mest oppegående personen jeg kjenner. Hun er et tenkende menneske.

På tross av å ha visst om hennes valg i mange år oppsøker jeg til stadighet de tabloide mediene. Kanskje handler det om viljestyrke, kanskje er venninen min simpelthen et bedre menneske enn meg. Uansett er resultatet at jeg har bedre oversikt over hvem som er deltakere på årets utgave av ”Skal vi danse” enn hvem som sitter på stortinget.

Foreleserens lille blunk sitter inngravert i mellomgulvet mitt hele dagen og den snikende uroen slipper ikke taket. Den følger meg gjennom kaffeavtaler og kollokviegrupper. Den slipper ikke taket når jeg blar meg gjennom en nyinnkjøpt bok av en eller annen ung skandinavisk forfatter, ei heller når jeg skummer gjennom serier på Netflix.

Da jeg legger meg den kvelden drømmer jeg urolig om at Jonas Gahr Støre danser salsa med Hillary Clinton på blankpolert treverk. Dagen etter tørker jeg søvnen ut av øynene, tar opp macen og setter på Morgenbladets podcast om den amerikanske valgkampen. Pulsen senker seg endelig og jeg gjentar mantraet: ”Jeg er et tenkende menneske”.

Danskebåten Debunked – Part 1.

Danskebåten Debunked – Part 1.

Liste: Topp tre drømmeverdener og utopier.

Liste: Topp tre drømmeverdener og utopier.