Masiver c/o 657
Fredensborgveien 24D
N-0177 Oslo

Eirik Mossefinn
+47 980 74 735

Simon Strōm
+47 404 98 924

Uavhengig i avhengigheten.

Uavhengig i avhengigheten.

Jeg aner ikke hvor ideen kom fra. Kanskje handlet det om at jeg for niende dag på rad satt innestengt som resepsjonist på et treningssenter der jeg observerte Oslos befolkning krampesvette seg til SK16. Kanskje handlet det om kjedsomhet. Uansett, jeg begynte å google setninger som: ”hvilken snus er best å starte med?” og ”hvor lenge skal snusen ligge i?”. Jeg skulle begynne å snuse.

Etter å ha klikket meg gjennom et høyt antall forum og nettsteder viet nettopp disse temaene vandret jeg målrettet ned på butikken og spurte famlende om en Skruf Fresh Slim White. Mye å holde styr på! Kassadamen så granskende på meg og spurte om legitimasjon. Jeg betalte med skjelvende hender og gikk skamfull hjem igjen.

Innelåst i min mikroskopiske studenthybel åpnet jeg boksen og plasserte spent den lille hvite pakken under leppa, tittet ut på den varme sommersola og åpnet macen. Det gikk ett minutt, så et til, og det begynte å prikke i kroppen. Foran meg så jeg stjerner, og på armene reiste hårene seg.

Så ruset som dette kan jeg sjelden huske å ha vært. Så potent var den magiske prellen at da jeg på et tidspunkt skulle tisse ble jeg tvunget til å krabbe til toalettet. En fantastisk følelse på tross av tap på verdighet.

Rusen varte i godt over to uker og kan på mange måter sies å være sommerens høydepunkt. Jeg kjente meg ikke bare ørlitte grann stolt over uansvarligheten min, men også over at jeg hadde funnet noe som faktisk påvirket sommersløvheten min i så grad. Nå høres det jo ut som jeg er verdens dølleste person som aldri har gjort noe galt eller impulsivt, og det stemmer nok ikke helt.

Likevel føler jeg på en eller annen banal måte at dette var et nødvendig ”rite of passage” i min forsinkede vei mot å bli voksen. Et bevisst valg om å ta et galt valg som likevel føltes helt riktig. Jeg er en snusende. Ikke i ordets amerikanske forstand der en passivt lar livet forbipassere, ei heller som en som stadig stjeler ti minutter til fra vekkerklokka om morgenen. Nei, heller en av de folka som aktivt holder nikotinprellen målbevisst fast under en litt for liten overleppe.

Så om du ser meg på byen med anstrengt leppe og håndfakter som forsøker å skjule min nyervervede uvane så ikke synes synd på meg. Vit at jeg koser meg med stikkende tannkjøtt og ørhet i kroppen, og mest av alt med tanken om at jeg er uavhengig i avhengigheten min.

Tur/retur virkelighetsflukt.

Tur/retur virkelighetsflukt.

Kjedsomhetens promotører.

Kjedsomhetens promotører.