Masiver c/o 657
Fredensborgveien 24D
N-0177 Oslo

Eirik Mossefinn
+47 980 74 735

Simon Strōm
+47 404 98 924

Synes du smalltalk er stress? Prøv å gå på fest som gift 23-åring.

Synes du smalltalk er stress? Prøv å gå på fest som gift 23-åring.

Jeg er ganske normal fyr. Kanskje litt over normalen høy, men utover det, ganske vanlig. Jeg har klokka på venstre håndledd, likte ikke sushi første gang jeg smakte det og må ha minst en kopp kaffe om morgenen.

Jeg er en ganske normal student med en deltidsjobb jeg er lei av, og en litt for liten leilighet med en litt for høy leie. Jeg er ganske normal sånn bortsett fra at jeg har gullring på høyre ringfinger inngravert med ”Maren 01.08.2015”.

Akkurat det er vel så unormalt som det går an å få det, selv om det sikkert er mange som er gift med en som heter Maren. Å være treogtjue år og allerede være gift i over ett år med en Maren, er jeg nok ganske aleine om (dere andre som har gifta seg med Maren første august i fjor, send meg en pm så kan vi drikke kakao og se på Skavlan neste fredag).

Det mest unormale med meg er ikke at jeg er gift, men heller at jeg ikke er glad i å bli kjent med nye folk. Jeg er katastrofalt dårlig på det. Ikke på grunn av de nye folka jeg står overfor, men fordi jeg suger på smalltalk (nevner alltid det som mine tre dårligste sider på jobbintervju).

Smalltalk er ukomfortable greier. Jeg er kronisk skeptisk til å snakke om meg selv, og etter at jeg gifta meg har det bare blitt verre. Jeg tenker kun på hvordan jeg kan snike inn at jeg er gift og har en kone uten at det forandrer samtalen totalt. Det har vist seg nærmest umulig å få til. Det går ikke.

Hele samtalen stopper opp og låser seg på at jeg er gift, noe samtalepartneren alltid har meninger om. Plutselig mener vedkommende veldig mye om meg, noe som ikke akkurat bidrar til at småpraten flyter lettere. Vi blir ekstremt godt kjent på ekstremt kort tid.

Plutselig handler alt om hvor gammel jeg er, hvor lenge vi har vært sammen og hvorfor vi gifta oss så tidlig. Hva var det egentlig som skjedde? ”Skal du bli pappa?” spør de. ”Har du blitt religiøst misbrukt i oppveksten med plakat av Jan Hanvold på gutterommet?” (Ja, det har jeg, men det er en helt annen historie).

At det er unormalt å gifte seg i en alder av tjueto er åpenbart, det kan jeg være den første til å skrive under på, men greia er at jeg må svare på masse spørsmål for å normalisere samtalen. Jeg hadde garantert stilt de samme spørsmålene hvis jeg hadde vært singel og ute på byen hver tirsdag og torsdag og fredag og lørdag og skåla og shotta med folk som virkelig lever livet og bare tar den helt ut, liksom.

Jeg skjønner at det er det du skal gjøre når du er treogtjue og student, så at jeg er ganske unormal der er det ingen tvil om. Men det er ikke fordi jeg er gift at jeg er unormal og kjip. Det er bare sånn jeg er. Jeg er en traust og kjedelig type, jeg blir fort trøtt og drar helst hjem før tolv. Jeg er bare kjip. Jeg ligger heller hjemme i sofaen og ser på Brennpunkt. Og Skavlan.

Jeg har bare vært unormalt heldig og truffet den råeste dama ever, og tenkte dermed at det kanskje var en god idé å gifte meg når jeg peaker, sånn fysisk sett. Sånn rundt toogtjue. For jeg ser unektelig ganske tight ut på de bryllupsbildene, med kjole og hvitt og buksa sittende godt over hoftene og den lange jakka sydd ut for å normalisere høyden.

En pingvin av en brudgom oppe ved alteret, som griner når han ser dama si gå opp midtgangen. En normal og traus fyr som har vært unormalt heldig med kapringen av den råeste dama ever (Norges blideste pingvin 2015 der altså).

Så hvis jeg først skal bli satt i bås, sett meg gjerne i den båsen for unge mannfolk som er litt kjedeligere enn de fleste andre mannfolk på sin alder. Der trives jeg godt. Men om den båsen er full, så kan jeg sitte i båsen for unge ektemenn, der er det jo tydeligvis veldig god plass til de lange beina mine.

Å boikotte shopping med gjenbruks-shopping er som å stanse krig med litt mildere krig.

Å boikotte shopping med gjenbruks-shopping er som å stanse krig med litt mildere krig.

Tur/retur virkelighetsflukt.

Tur/retur virkelighetsflukt.