Masiver c/o 657
Fredensborgveien 24D
N-0177 Oslo

Eirik Mossefinn
+47 980 74 735

Simon Strōm
+47 404 98 924

Henriks guide til middag og techno: Spaghetti Bolognese.

Henriks guide til middag og techno: Spaghetti Bolognese.

 

Jeg er ingen ekspert verken når det gjelder mat eller techno. Men når det kommer til kombinasjonen, begynner jeg å bli ganske dreven. Jeg liker mat. Og jeg liker techno. Vet du ikke hva techno er? Vel - her kan du lese mer om det. Nå til selve matlagingen.

Matrett: Spaghetti Bolognese.

Låt: Len Faki - For Real

DJ set: Len Faki Boiler Room Berlin DJ Set

Ingredienser:

Fullkornspaghetti 200 g
Karbonadedeig
Rødløk
Hvitløk
2 ss tomatpuré
1 boks hermetiske tomater
Litt opphakket chilli
Ruccolasalat
Parmesan
En laptop eller smartphone som kan spille av musikken

Personlig liker jeg ikke å sette på musikken før jeg starter med selve matlagingen. Låten som setter denne matretten i gang er en skikkelig oppkvikker, og fungerer utmerket for å kickstarte det som forhåpentligvis blir en kulinarisk opplevelse.

Til selve kuttingen av løk, hvitløk og chili er denne låta helt kanon. Jeg kjenner virkelig hvordan det rister i neven mens jeg kutter, nakken krummer seg og hodet beveger seg til Fakis magi.

Enhver kritikk som måtte komme for at jeg ikke bruker hvitløkspresse pleier jeg bare å avfeie. Låta varer forresten i 6.13 minutter, og det er helt i tråd med varigheten på kuttingen. Før kuttingen har jeg selvsagt puttet litt olje i en stekepanne og hatt i karbonadedeigen. Varme: Middels. Folk som setter på sterkest mulig varme med en gang har jeg ingenting til overs for.

Uansett: Når jeg har hakket opp karbonadedeigen og det begynner å frese litt i panna, da fyrer jeg oppi den hakkede løken, hvit som rød, blander til slutt inn chillien og lar grønnsakene godgjøre seg i en fresende ménage à trois sammen med deigen.

Når låta er ferdig setter jeg på DJ-settet. Se på låta som en lite vorspiel. Starten på Fakis 1.5 times lange DJ-set er perfekt til litt casual pannerøring. Her er det bare å vende litt om på herlighetene i panna. Jeg tar det med ro mens jeg slipper meg løs. En rar kombinasjon? I think NOT.

Sett på en kjele med vann. La det koke opp. Fra nå av begynner det å skje saker og ting i panna, og her pleier jeg å sette opp varmen litt. Både jeg og løken steker på dette tidspunktet, og når karbonadedeigen begynner å bli gjennomstekt kaster jeg i boksen med hermetiske tomater samt 1 til 2 spiseskjeer med tomatpuré. Tilsett gjerne krydder: pepper, litt salt, oregano, basilikum.

Når tomatsmørja koker setter jeg ned varmen litt slik at det kan putre, putre, putre mens jeg gjør meg klar til å putte spaghetti i kjelen. Det kommer selvsagt an på hvor langt jeg bruker, om jeg tar livet med ro eller om jeg har dårlig tid eller stresser eller gud vet hva, men personlig er jeg spesielt svak for et parti i DJ-settet rundt det 21 minutt.

Faki selv står bare der og chiller i singlet mens en dame i magetopp (som virker veldig fornøyd) henger ved hans side. Det er bare å la seg rive med av musikken selv om det kan være fort gjort å la seg irritere av noen av menneskene rundt omkring. (sett at man spiller fra Youtube).

På dette stadiet har jeg kontroll på spaghettien, det putrer bra fra panna, og det begynner å dufte ganske så herlig. Det som nå gjenstår er å kutte av en bit parmesan og raspe osten. Jeg er veldig svak for parmesan. Det kan aldri bli for mye. Det er mange paralleller å trekke mellom kuttingen av grønnsaker og raspingen av parmesan.

Jeg føler det i fingrene mens de elektroniske taktskiftene runger, følger rytmen og lar musikken styre bevegelsene mine. Fy faen så deilig. Etter en 7-8 minutter er spaghettien ferdig. Skru av begge plater - stekepanne og kjele. Hell spaghettien over i et dørslag og så over i utvalgt skål eller tallerken.

Om jeg ikke har kommet så langt i DJ-settet gjør jeg meg som regel en tjeneste ved å hoppe til det 27 minutt. Her bygger det seg noe jææææævelig opp. Jæ-ve-lig.

Hele kjøkkenet dirrer, jeg vrikker på noe, lår eller sener, et eller annet, jeg er ingen anatomi-ekspert, kroppen min rister i alle fall, og akkurat i det 28 minutt bare smeller det. BOOM! Det klikker. Faki svinger hånda i været.

Jeg heller så bologneseblandingen over spaghettien. Vender om slik at alt blander seg. Putter så ønsket mengde Ruccolasalat over. Ruccola kan være litt vanskelig å ha med å gjøre, synes jeg. Ganske spiss på smak. Man trenger derfor ikke ha i for mye. Det går også an å bruke spinatblader.

Vel, jeg tilsetter så raspet parmesan før jeg vender om igjen. Ofte pleier jeg ikke rapse opp alt. Et par biter som er litt tykke er bare snacks for ganen, mener nå jeg. Helt til slutt finner jeg frem et stort glass og heller i drikken jeg måtte foretrekke. Vann kan anbefales. Bestikk legges på bordet og jeg setter musikken på pause. Det er nok for denne gang, Faki. Nå er det tid for matro.

Bon appetit!

Scener fra verdens verste turné.

Scener fra verdens verste turné.

Har Trump-bølgen nådd vår egen sørkyst?

Har Trump-bølgen nådd vår egen sørkyst?