Masiver c/o 657
Fredensborgveien 24D
N-0177 Oslo

Eirik Mossefinn
+47 980 74 735

Simon Strōm
+47 404 98 924

Sorte hull og dinosaurer -­ et lynkurs i å gi litt mer faen.

Sorte hull og dinosaurer -­ et lynkurs i å gi litt mer faen.

Store spørsmål gjør ofte at man føler seg fryktelig liten. Selv gikk jeg inn i en akutt depresjonslignende tilstand da jeg hadde et astronomifag på universitetet og innså at jeg ikke engang er en liten dritt i universets store bilde.

Ved å putte jordens historie inn i en 24-­timers klokke har menneskene vært tilstede i litt mer enn et usselt sekund. Neste gang sekundviseren flytter seg er menneskeheten muligens forsvunnet fra jordens overflate, noe statestikken tilsier, da 99% av alle arter som har eksistert faktisk er utdødde.

Ironisk nok bryr vi mennesker oss fryktelig mye om hva alle rundt oss tenker, og begrenser oss deretter. Men når en av mine nærmeste venninner endte opp ved siden av sitt siste one night stand på venterommet på Olafia­klinikken uten å bli gjenkjent, kan man spørre seg seg selv hvorvidt andre registrerer din eksistens i det hele tatt.

Å akseptere hvor ubetydelig jeg er har gjort meg mindre selvhøytidelig. I møte med en potensiell klein situasjon tenker jeg bare på jordens klokke, og at om et brøkdels sekund er det ikke ett eneste spor igjen fra mitt lille liv på kloden. Og da er plutselig den enkelte situasjonen like uviktig som meg selv.

Her om dagen møtte jeg en fyr på jobb. Jeg jobber på en klesbutikk, og denne mannen var intet annet enn en kunde som ante fred og ingen fare der han var på jakt etter nye jeans. Reptilhjernen valgte akkurat denne kunden som sitt neste offer, og man skal ikke undervurdere en kvinnelig evolusjonsstudent som har funnet noe hun har lyst på.

Selvfølgelig er jeg ekstremt profesjonell, og skjønner det kan være upassende å kaste seg over kunder mens de står med jeansen til knærne. Men fra en avhengt genser med et fornavn er det jo ikke noe problem for et naturtalent i stalking å finne denne stakkars mannen sin facebook profil. Du lurer kanskje på hvordan man finner en person på facebook, kun ved fornavn? Vel, la oss bare si at det avhenger av hvor kraftige psykopatiske tendenser du har, samt hvor mye tid du er villig til å sette av for psykopatiske aktiviteter.

Det å stalke et menneske du overhode ikke kjenner, for så å be det mennesket ut på en øl eller åtte, er ikke sosialt akseptert i dagens samfunn. En medkollega spurte meg om jeg var syk i hodet. Det er mulig jeg er litt syk i hodet også, men sannheten er at jeg er en realist. Og ved å se realistisk på ting har jeg forstått at jeg er ubetydelig, som igjen gjør mine handlinger ubetydelige. Livet er for kort til å sitte å vente på skjebnen, man får ikke mer enn det man tar selv.

Dessverre er det ikke noen desidert klar match mellom det å gi litt faen og å ha suksess. Det skal nevnes at mitt utpekte bytte ble såpass sjarmert av å bli stalket, at han helt frivillig ble med på en øl. Likevel ble jeg dumpet etter date nummer tre, usikker på om det skyldes visse forstyrrende personlighetstrekk eller bare hele dealen. Det spiller i grunn liten rolle, da han tross alt er like ubetydelig som meg.

Og selv uten gevinst regner jeg det som en seier, til tross for at jeg sitter igjen dumpet, mer singel enn noen gang. Jeg fikk jo en mulighet jeg aldri ville fått om jeg ikke tok den selv. Ikke minst sitter jeg igjen med nok en god historie til min selvbiografi, som trolig blir en samling noveller om mislykkede forsøk på å finne et ubetydelig menneske som kan bli betydelig for akkurat meg. Nå har jeg blitt dumpet fem ganger på 12 måneder, så alt i alt ser det ganske lovende ut. Sånn hva angår selvbiografien altså.

Hjerneeksperimentet som gjorde meg dum.

Hjerneeksperimentet som gjorde meg dum.

Scener fra verdens verste turné.

Scener fra verdens verste turné.