Masiver c/o 657
Fredensborgveien 24D
N-0177 Oslo

Eirik Mossefinn
+47 980 74 735

Simon Strōm
+47 404 98 924

Småprat er ikke mer enn et dårlig skjold mot verdens elendighet.

Småprat er ikke mer enn et dårlig skjold mot verdens elendighet.

Vi koker jorden, demagoger tar over verden og fremmedfrykten øker - og alt jeg klarer å snakke om er hva som er min favorittgrøt. 

Jeg står ved kjøkkenbenken i kontorfellesskapet, og har nettopp tatt ut en ferdig mikret byggrynsgrøt fra Fjordland. Endelig klar til kline på smør og strø den full av sukker og kanel dukker en fyr opp på min venstre side og skal forsyne seg med kaffe. Jeg ser ham i øyekroken og tenker “oi, kjekkas jo!”

“Ser godt ut, det der.” sier han. Jeg stivner til. Småprat-skruen min på ryggen skrur seg ferdig opp og så slipper den løs alt jeg har på hjertet: “Ja, det er faktisk veldig godt! Byggrynsgrøt er dritgodt sammenlignet med havregrynsgrøt og risgrøt og det er skikkelig fint at Fjordland har kommet med enda en type som passer fint sammen med kanel og smør og sukker. Tidligere var det bare risgrøten som gjorde det, men den får jeg vondt i magen av. Få ting slår rømmegrøt da, men det burde man kanskje ikke spise hver dag.”

Jeg har lest at småprat er menneskets viktigste egenskap. Uten den dør vi ut, alle som en. Altså er jeg på vei mot en tidlig død mutters alene. Men jeg vet at vi er flere som klamrer oss til samtaler om været. Som tar nye bekjentskaper i hånda og smiler høflig, slik man skal, etterfulgt av en vegg i skuddsikkert glass, og vi forvandles til små mennesker som ikke våger oss inn på de viktige tingene. Som prat om følelser, familiedramaer og psykiske lidelser. Dette vil jo - grøss - blotte usikkerheten vår, sårbarheten vår og mangelen på perfekthet. Best å holde seg til været, “så, hva jobber du med?” og byggrynsgrøt.

Men om småprat er så viktig for overlevelsen, hvorfor er vi ikke da bedre på det? Eller, hvordan ble vi så dårlige på det? På samme måte som å beskytte de nærmeste mot truende tigre og å skaffe mat, burde jo uklein småprat være en naturlig og integrert del av vår eksistens? Her har vi et tydelig tegn på at evolusjonen har feilet. Kanskje er det slik at når vi ikke lenger trenger småprat for å alliere oss med naboen for fysisk overlevelse, så står vi igjen med klamme hender og svette rygger og prater om været. Som om noen bryr seg!

Jeg slår et slag for at småprat er ut. Like greit å bare skippe den smertefulle småpraten resten av livet. For å kunne overleve i denne overfladiske verden må vi nå ned på dypet i hverandres følelser. Det er jo ikke noe poeng å fortsette med den overfladiske vær-praten når klimaet uansett går til helvete. Vi må bli kjent med hverandre på dypet, nå med én gang, før vi dør ut alle sammen.

Derfor går jeg ut i felten for å øve meg og ender opp med å komme alene til en lanseringsfest. Vel fremme er det mørkt i det digre lokalet. Genseren klistrer seg til ryggen min, jeg kjenner hele mitt indre knytte seg. Plutselig hører jeg noen rope navnet mitt. Noen jeg kjenner som allerede har drukket tre enheter alkohol og lirer av seg rarere ting enn “byggrynsgrøt er faktisk dritgodt sammenlignet med havregrynsgrøt”. Heldigvis. Så jeg prøver meg igjen. ”Ehm… hvilken grøt liker du best”, sier jeg, og håper at det går bedre denne gang.

Mine foreldre drakk med glede i oppveksten min, og det har gitt meg et nært og godt forhold til alkohol.

Mine foreldre drakk med glede i oppveksten min, og det har gitt meg et nært og godt forhold til alkohol.

Kan vi please bli ferdige med jomfruhinnegreia snart så jeg slipper å jobbe gratis som hobbysexolog?

Kan vi please bli ferdige med jomfruhinnegreia snart så jeg slipper å jobbe gratis som hobbysexolog?