Masiver c/o 657
Fredensborgveien 24D
N-0177 Oslo

Eirik Mossefinn
+47 980 74 735

Simon Strōm
+47 404 98 924

Min superpower er empati, og jeg hater det.

Min superpower er empati, og jeg hater det.

Illustrasjon av Anna Michaelsen.

Illustrasjon av Anna Michaelsen.

“Jeg skulle ønske jeg hadde mindre empati” er en tanke jeg har tenkt oftere og oftere i det siste. Ettersom empati generelt ansees å være et tegn på godhet det kan virke rart å ha lyst til å kvitte seg med den, men det er akkurat det jeg vil. Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en sterk evne til å føle det andre mennesker føler, og det er en forbannelse.

Empati gjør at jeg gråter i tre timer når jeg forlater min niese, at jeg treffer gutter med problem jeg ikke kan løse, at jeg kastes inn og ut av depresjoner og at jeg løper en risiko for å bli offer for alkoholisme.

Hva empati betyr: evnen til å oppleve og forstå andre menneskers følelser.

Hva empati er: når vi ser en annen person oppleve for eksempel fysisk eller psykisk smerte aktiveres tilsvarende deler i vår egen hjerne, som gjør at vi føler det samme.

Hvorfor empati finnes: en empatiløs verden ville ledet til uløselige konflikter, barbariske handlinger mot din neste og til slutt menneskehetens undergang.

For noen dager siden besøkte jeg niesen min. Når jeg skulle dra hjem gråt hun og prøvde å holde meg fast. Hennes tårer ledet til at jeg selv var trist resten av kvelden, og da jeg kom hjem drakk jeg tre øl for å dempe angsten. Alkohol er nemlig det eneste som gjør meg mindre empatisk. 

Den psykologiske forklaringen på hva som skjer når niesen min tror at jeg skal forlate henne for alltid er altså at det føles som om jeg selv blir forlatt for alltid. Det er så klart et uskyldig og helt ufarlig eksempel, så lenge jeg ikke fortsetter å drikke tre øl hver gang hun blir trist.

Et ikke like ufarlig eksempel er at det samme skjer når jeg ser en av mine nære lide av depresjon. Da øker risikoen for at det samme skjer meg, som igjen leder meg inn på neste grunn til at superkreftene mine suger.

Når noen i min nærhet sliter ligger jeg våken kveld og natt og grubler på den perfekte løsningen på deres problem. Under dagtid tar det fokus fra arbeid og fritid, ettersom mine tanker hele tiden vandrer i vei for å arbeide på planen som har begynt å formes i mitt hode.

Det er en tidskrevende prosess, ikke minst fordi planen jeg har utarbeidet sjelden fungerer. Andre menneskers psykiske smerte kan til slutt bare leges gjennom at de selv gjør noe med sin situasjon.

Min sterke empatiske evne har, paradoksalt nok, gjort at jeg har en tendens til å dras mot personer som ikke har det bra, både vennskapelig og romantisk. Jeg forstår hvordan de kjenner seg, hvorfor de gjør som de gjør, og jeg vil hjelpe dem.

Det kan være at det er omvendt, at de dras mot meg fordi de ser noen som kommer til å være snille uansett hva de gjør, eller ikke gjør. Disse relasjonene har ført til at jeg, mer enn en gang, har tilgitt de som jeg egentlig burde bedt dra til helvete.

Selve ordet empati betyr en søken mot kjærlighet, og kanskje beskriver nettopp det ganske bra hvorfor jeg gang på gang havner i situasjoner der empatien skader meg i stedet for å gjøre meg godt. Jeg leter alltid etter kjærlighet, også der den er umulig å få.

Det sies at vi kan øke vår empatiske evne gjennom å lese bøker. At vi gjennom lesningen lærer oss å leve oss inn i karakterenes liv. Men jeg har ikke funnet noe tilsvarende forskning på hvordan vi kan få samme evne til å minskes. Men kanskje finnes det en grunn til at de rapportene er vanskeligere å finne: at empati er bra for oss, selv om det smerter.

I stedet for å prøve å kvitte meg med en av mine mest utviklede egenskaper må jeg kanskje tørre å stole på at andre menneskers empati også inkluderer meg. Da innser jeg kanskje at den eneste måten jeg kan få dem rundt meg få det bedre er å passe på at jeg selv har det bra.

Kanskje er det da jeg slutter å søke kjærligheten som gjør meg vondt, kanskje er det da jeg kan sette pris på verdien av min superpower.

 

Sjanseløs mot skyen.

Sjanseløs mot skyen.

Danskebåten Debunked – Part 2.

Danskebåten Debunked – Part 2.