Masiver c/o 657
Fredensborgveien 24D
N-0177 Oslo

Eirik Mossefinn
+47 980 74 735

Simon Strōm
+47 404 98 924

Sjanseløs mot skyen.

Sjanseløs mot skyen.

Artikelforfatteren og en sky hun er komfortabel med å omfavne. 

Artikelforfatteren og en sky hun er komfortabel med å omfavne. 

Hvem og hvor mange som vet hvor jeg bor, om jeg er singel eller sambo, eller hvilken kaffe jeg foretrekker, det vet ikke jeg. Men med alle spor jeg legger igjen overalt, må det jo være en hel drøss.

Jeg elsker kaffe. Da jeg begynte å drikke kaffe, så Facebook sitt brukergrensesnitt ut som noe Nintendo designet på 90-tallet og verbet google fantes hverken i mitt eller noen av mine venners vokabular.

Jeg er ingen gamlis, men jeg har blitt kalt en. Ikke fordi jeg legger meg klokka 22, men fordi jeg er seriøst bekymret for alt det noen som ikke kjenner meg allikevel vet. Som at jeg legger meg klokka 22 og helst drikker kaffe av bønner fra Guatemala som jeg kjøper på Meny.

Hvem flere enn Meny og Trumf-bonusprogrammet, som jeg gladelig skaffet, vet hvilken kaffe jeg helst drikker? Jeg mistenker at i alle fall banken vet. For når jeg har lite penger på konto, kjøper jeg billigkaffe.

Og når jeg etterpå får tilbud av banken om å øke min kredittkortgrense, aner jeg ugler i kaffebusken. Jeg endret en kjøpsvane, skyen plukket det opp, og nå får jeg tilbud om å øke kredittkortgrensen min slik at jeg kan gå tilbake til å kjøpe de dyre bønnene fra Guatemala. Right?

Siden jeg kjøpte min første kaffe og frem til idag har jeg gått fra å være en vanlig jordboer til en pengemaskin. En pengemaskin som kastes mellom ulike sinnsykt gode tilbud spesialtilpasset akkurat meg.

Jeg er et skall av en kropp med innhold som kan styres i den retningen big data oppe i skyen vil at jeg skal styres. Når jeg slutter å eksistere og blir til atomer i jorden igjen, erstattes jeg bare av en ny jordboer som villig gir fra seg all informasjon om seg selv.

Jeg har lenge innbilt meg at jeg er en helt vanlig person som vandrer rundt på jordkloden sammen med alle dere andre. Men nei. For noen er våre vaner, tanker og drømmer verdt veldig mange penger.

Og for dem som vil kapitalisere på den informasjonen handler alt om å samle den inn i helt enorme mengder. Jeg handler med kort nesten over alt, sjekker priser og produkter og reiser på nett, tekster med folk på WhatsApp og iMessage, har Gmail, bruker Facebook, Instagram, Ruter og Finn. Noen jeg ikke vet hvem er gnir seg i henda og får dollartegn i øynene ved min minste sporbare bevegelse.

Hvem og hvor mange som vet hvor jeg bor, om jeg er singel eller sambo, hvilket forhold jeg har til foreldrene mine, hvilke bøker jeg leser, hvor mange avocadoer jeg spiser i uka og hvilken kaffe jeg foretrekker, det vet ikke jeg. Men med alle spor jeg legger igjen overalt, må det jo være en hel drøss.

For å føle meg litt friere, som en egen person som ingen kan overvåke for å tjene penger på, tar jeg meg en tur i skogen. Jeg slår av telefonen og sniker på t-banen slik at Ruter må gå gjennom overvåkningskameraene sine for å få vite hvor jeg var klokka 15.22 på en torsdag.

Og jeg tar med kontanter til Kobberhaugshytta slik at ingen andre får vite at jeg kjøpte to vafler og en kaffe til meg selv. Bortsett fra deg, da.


Følg Masiver på facebook for flere personlige historier og meninger. 

Jeg ble hjernevasket på amerikansk bibelskole. Det anbefaler jeg til alle.

Jeg ble hjernevasket på amerikansk bibelskole. Det anbefaler jeg til alle.

Min superpower er empati, og jeg hater det.

Min superpower er empati, og jeg hater det.