Masiver c/o 657
Fredensborgveien 24D
N-0177 Oslo

Eirik Mossefinn
+47 980 74 735

Simon Strōm
+47 404 98 924

Mitt ironiske "oppgjør".

Mitt ironiske "oppgjør".

ironiska iver igen.jpg

Dette er en vanskelig tekst å skrive for meg, jeg er selv et offer for dens tematikk. Jeg er en ironisk gutt, forført og fanget av å ha trygg avstand til ting og fenomener, i det genuine og inderlige finner jeg stort sett bare ubehag. Men nå, mens jeg prøver å forme personligheten min for årene som skal komme har jeg begynt å lure på hvilken verdi det ligger i min tilnærmingsmetode.

I min trygge oppvekst var verden håndgripelig, problemene fantes på TV, mine var små. Alt som var nært var trygt, familien, skolen, veien, byen, landet. Alt som var utrygt lå utenfor min rekkevidde, verdensrommet, atomvåpen, krig og skumle dyr. Alle mine opplevelser var fabrikkerte sannheter om trygghet, jeg tok aldri innover meg noe styggedom overhodet.

Jo eldre jeg ble jo mer forvirrende ble verden, og jo mer utrygg og nær virket den, men mine umiddelbare omgivelser var fortsatt behagelige. Men når man lever i en opplevd trygghet vil man alltid gjøre bevisste og ubevisste valg for å opprettholde komforten.

Jeg tok til meg ironi for å fortsatt kunne ha kontroll, og jeg lagde et sikkerhetsnett av mental distanse til alt som var teit eller ekte så avstanden kunne opprettholdes mens problemene kom stadig nærmere.

Jeg tror denne avstanden kommer fra at vi, de ironiske guttene, har stått i vår velferdsboble og iakttatt verden rundt oss, lært oss den utenat, forstått signalene og gått lei den. Vi har alle referanser og setter alle nye inntrykk opp mot disse, det som tilbyr for lite nytt avfeies.

Problemet med den ironiske tilnærmingen er at man kun kommer med dommer og betraktninger, ofte avkledende og gøyale, men de fører sjeldent med seg løsninger.

Det er for eksempel uinteressant, både for meg og min far, at jeg latterliggjør han og hans musikksmak hvis han skrur opp lyden når Admiral P og Odd Nordstogas "Enkle gleder" spilles på radioen. Konsekvensene av min latterliggjøring er at jeg gosser meg litt med å være kulere og å ha litt riktigere smak.

Min far, på sin side, synes sikkert at jeg er ganske usympatisk, føler seg kanskje litt mindre og vil kanskje kvie seg for å vise meg musikk han liker i framtiden, for i det hele tatt å gi uttrykk for egen musikksmak.

Hvis jeg derimot hadde undertrykt min innledende dom, forsøkt å forstå hva han liker med sangen, for så å gi han musikktips basert på det, hadde vi kanskje tilnærmet oss hverandre på en god måte og funnet en felles plattform for masse framtidig glede.

I de siste årene har jeg utviklet en metaironi som går så mange runder rundt seg selv at den har blitt vanskelig å skille fra det genuine jeg i utgangspunktet forsøkte å ta avstand fra.

Og da jeg på en metaironisk måte begynte å tulle med min egen ironi forstod jeg sakte at jeg burde ta grep før jeg ender opp i et endeløst ekkokammer hvor stor avstand splittes mot en stadig større lengsel etter det nære.

Jeg vil derfor glemme alle referansene mine og starte på nytt. Mitt motsvar skal bli det genuine og det inderlige. Jeg vil komme til det punktet hvor hvis jeg ser noen dele en sak om en stakkars skjebne jeg har kjennskap til fra før, så tenker jeg bra, fint at saken får medfart, istedenfor å kødde med folks ikke alltid like originale reaksjonsmønster.

Til det punktet hvor hvis noen sier at Trump og Brexit er et bevis på en skremmende utvikling i verden så snakker jeg om utviklinga, og henger meg ikke opp i formuleringa og hvordan den ble framført på en uinteressant og, for meg, foreldet måte.  

Genuiniteten må ta over alt, det må bli en væremåte og en inngang til livet og mennesker. For verden er serr, og skal man ha noen framgang på jorda må man ta innover seg den, og skal problemene løses må man tillate seg å stå i dem, ikke utenfor.

Å si hei til kristoffer17 er det ærligste jeg har gjort noen gang.

Å si hei til kristoffer17 er det ærligste jeg har gjort noen gang.

Utrustet med iPad Mini og clickbaits ga jeg alt for konge og fedreland.

Utrustet med iPad Mini og clickbaits ga jeg alt for konge og fedreland.