Masiver c/o 657
Fredensborgveien 24D
N-0177 Oslo

Eirik Mossefinn
+47 980 74 735

Simon Strōm
+47 404 98 924

Å si hei til kristoffer17 er det ærligste jeg har gjort noen gang.

Å si hei til kristoffer17 er det ærligste jeg har gjort noen gang.

Omringet av matroser og glitterskjegg tillot jeg meg for første gang å flørte med en av samme kjønn.

Jeg er som en berg-og-dal bane i det som føles som en uendelig loop, men plutselig bråstopper vogna og jeg blir liggende igjen alene i en pøl av melankoli og ettertanke. Jeg prøver å forstå hvordan en simpel story om en gutt som viser seg å være skeiv treffer meg så voldsomt i ryggmargen.

Jeg har fått skjellsord slengt etter meg fordi jeg gikk hånd i hånd med eksen min nedover Møllergata. Jeg har en venn som har blitt slått ned i Torggata fordi legningen hans ikke passet inn i firkanten til en annen medborger. Samtidig har jeg, med bitter ettersmak, sluppet unna hets og trakassering fordi jeg åpenbart ikke er skeiv ved første øyekast.

Sammen med resten av homo-Norge har jeg lengtet etter dette. Endelig kunne jeg si til kompisgjengen min at akkurat sånn var det. Jeg har vært Isak, jeg har hatt min Even og jeg har blitt irettesatt av min Eskild.

Det har vært overveldende å se min egen coming-out-story på skjermen foran meg. Å bli revet tilbake til en tid hvor jeg var min største fiende, sånn helt uten forvarsel, blotter meg totalt. Jeg sitter dyvåt i nostalgi og tas tilbake til mine egne tenår hvor jeg skulle finne min måte å svare på dette øredøvende, kjedelige mysteriet; hvem er jeg?

Perioden i livet hvor seksuelle preferanser begynner å melde seg ble komplisert da jeg innså at duvende silikonpupper og girl-on-girl-action ikke gjorde all verdens. Det ble søvnløse netter med Gud den allmektige og spørsmål som “hvorfor meg?” og “kan jeg vær så snill å like jenter?”, men å snakke ut i løse lufta er helt meningsløst når ingen svarer.

I videre søken etter svar, opprettet jeg verdens mest anonyme profil på et sosialt nettsted for homofile, under verdens mest anonyme dekknavn: gutt_16. Frykten for å bli ønsket velkommen av helikoptersvingende mannekjønn ble kjapt borte, her var det skeive nyheter, diskusjonsforum og en uskyldig webshop med alt fra regnbuesokker til buttplugger jeg ikke visste jeg trengte.

Jeg klikket meg inn på møteplassen, hvor sultenpappa_47 og cockslave666 var stamgjester på hvert sitt hjørnebord, med falkeblikk og ledig plass ved siden av seg. Jeg scrollet videre, usikker og alene, jeg knuget på jomfrudommen min, i håp om å finne noen på min egen alder.

Etter å ha sett meg blind på skurrete webcam-bilder og dvaske overkropper, dukket det plutselig opp et ansikt som verken var rekonstruert etter speedforbruk på 90-tallet eller tildekket av svart skinnmaske, han så ut som et lite barn sammenlignet med resten. For første gang i mitt hittil ganske korte liv tillot jeg meg å flørte med en av samme kjønn.

Det var riktignok et bilde på en profil, hvem som skrev aner jeg ikke, men bare det å tillate seg å skrive til en annen gutt at:

gutt_16: hei. du var kjekk

for å få:

kristoffer17: takk, du og ☺

til svar, var det ærligste jeg hadde gjort noen gang.

Jeg logget ut og kjente hjertepumpa slå med skyhøy frekvens, klumpen i magen var der fortsatt. Tre enkle ord til en vilt fremmed var bare et museskritt, men det enkle svaret føltes støttende nok til å ta et lite museskritt til.

Et dramatisk øyeblikk med bakgrunnsmusikk og kommentarfelt var det ikke, jeg hadde verdens minste stemme, jeg var gråtkvalt og redd. Først til ei bestevenninne, som jeg ikke klarte å se i øynene, så muttern, som umiddelbart skjønte at barnebarn ble litt mer omfattende. Så fattern, som egentlig hadde skjønt greia og bare ventet på å få det bekrefta fra meg.

Jeg snakket aldri med kristoffer17 igjen, jeg hadde aldri motet til å chatte mer med ham. Forhåpentligvis får vi øye på hverandre på en kafé om noen år, sittende på hvert vårt bord med hver vår mann. Så kan vi nikke til hverandre, vel vitende om hvor viktig det er å ikke kjøre berg-og-dal bane alene, som en slags trøst for alle tårene vi har grått foran tv-skjermen. 

When in doubt: rasjonaliser dårlig adferd hos de du elsker.

When in doubt: rasjonaliser dårlig adferd hos de du elsker.

Mitt ironiske "oppgjør".

Mitt ironiske "oppgjør".