Masiver c/o 657
Fredensborgveien 24D
N-0177 Oslo

Eirik Mossefinn
+47 980 74 735

Simon Strōm
+47 404 98 924

Familieferien til Hellas som endte på nudiststrand.

Familieferien til Hellas som endte på nudiststrand.

I 2006 var jeg tretten år gammel, og mamma hadde nettopp brutt med en kjæreste. Men istedenfor å sørge i flere uker, booket hun en pakkereise til Antiparos som inkluderte henne selv, bestevennen Trude (også i dyp kjærlighetssorg), min lillesøster og jeg.

Hun hadde leid et lite, rosafarget provencalsk hus med tre værelser. Like i nærheten var det en vik mellom klippene med en sandstrand. Her var det ingen andre turister, kun noen lokale som solgte rykende ferskt brød og oppskåret frukt. Her kunne vi ligge i fred.

Men så satte italieneren Antonio øynene i mamma. Samme dag vi ankom stod mamma i baren og skulle til å bestille da han dukket opp bak henne. Hun ble sjarmert. En drink ble til fem, og ideen om å tilbringe morgendagen med Antonio på en nudiststrand syntes mamma hørtes morsomt ut. Han lovet å ta med seg en venn, på den måten ble Trude overtalt. Barna var også hjertelig velkommen.

Det var en vakker strand. Den tok seg sikkert glimrende ut fra sjøen, men på nært hold så man ikke stort annet enn nakne kropper med svetteglinsende hud. Jeg var omringet av nakne bestanddeler på alle kanter, og klarte ikke bare å se på dette som kropp. Å være på vei til å bli en kvinne, men uten å føle seg som en, gjør det vanskelig å være gjest på en nudiststrand.

Som gjest på en nudiststrand viser du frem kroppen din, ja, den du er. Det krever en selvtillit som mange kvinner ikke har. Særlig ikke om du er tretten år, høypubertal og mangler alt som hører en modnet kvinne til.

På stranden satt søsteren min og jeg iført hver vår bikini og glodde på de voksne.  De drakk champagne for å lette på trykket. Antonios venn var helt nøttebrun, han het Bruno. Han satt ved siden av Trude og gjorde sitt beste for å sjarmere henne. Hun var like stiv som et pinnedyr.

Trude var av typen som rynker på brynene når det snakkes om onani og som slår av lyset under seksuell omgang med menn. Hun var virkelig så konservativ og prippen at jeg ikke kunne skjønne hva hun gjorde her på en nudiststrand, hun skjønte vel ikke selv engang, men da vi møtte hverandres blikk visste vi begge at hun var gjennomskuet.

- Jenter, vil dere være med å bade? ropte mamma. Hun var tydelig beruset av champagnen. Antonio og Bruno hadde foreslått et bad. De stod der kliss nakne foran dem, velbygde og sterke. Trude og mamma var hummerrøde i ansiktet og visste ikke hvor de skulle gjøre av seg.
- Go out in the water, we will come after, fniste de.

Italienerne løp i forveien. Trude og mamma stirret etter dem. De helte i seg nok et glass champagne. Snart begynte de å kle av seg, plagg for plagg. Italienerne svømte snart inn dit hvor Trude og mamma stod og ventet på dem, i vann til livet og med klissvåte lysebrune kropper. Snart betrodde de alt til hverandre med en frimodighet som oppstår mellom mennesker som blir godt kjent «etterhvert».

Det tok ikke lang tid før Antonio og mamma lot oss andre i stikken for å ta seg en aldri så liten «svømmetur.» Trude, søsteren min og jeg ble værende på nudiststranden med Bruno. Han vartet opp det gjenstående selskapet så godt han kunne. Han tok opp en piknikkurv med solmodne tomater, pesto, brød og kald champagne.

Hverken Trude eller søsteren min klarte å fjerne blikket fra Bruno som skar opp biter av brød og tomat med en enestående teknikk. Han danderte skive på skive mens saften rant ut av tomatene og nedover de nøttebrune hendene hans. Bruno var dypt konsentrert og enset oss ikke et blikk før han ferdig med kokkeleringen.

Han serverte oss sine påsmurte mesterverk, skjenket Trude nok et glass champagne og mumlet noen setninger på italiensk. Selv ønsket han å ta nok et bad før mat. Han beveget seg galant nedover stranden, Trude stirret etter ham med vilt blikk.

Jeg ønsket ikke lenger å være vitne til denne scenen, jeg sa takk og farvel til selskapet og gjemte meg bak strandens eneste stein. Bikinien satt som limt på kroppen, det hadde jeg sørget for. Bak denne steinen kunne jeg ligge i fred.

- Johanna, do you want to go for a swim?

Noe skygget for solen, jeg åpnet øynene, og der var en stor italiensk pung. Nøttebrune Bruno stod over meg og gliste. Jeg skvatt selvfølgelig. Situasjonen var lik - om lignelsen kan godtas -  en jente på joggetur som plutselig blir møtt av en blotter som hopper ut av buskene. Jeg hadde aldri sett noe sånt som dette, og nå skulle det plutselig henge over meg som den naturligste ting i verden.

Jeg skrek. Bruno ble forskrekket og rykket flere skritt tilbake. Flere av strandens nakne gjester kikket bort i vår retning. Noen av dem rynket på brynene.  Jeg rødmet, gjemte meg under håndkleet og klarte så vidt å presse frem et "no thanks, but glad you asked.". 

Bruno nikket en smule forvirret, mumlet noe for seg selv og gikk i retning Trude og Anna. Trude reiste seg opp i Evas drakt og utviste en selvtillit og styrke som om hun aldri hadde hørt om klær. Vi stirret etter henne av ren beundring. Trude hadde i løpet av et øyeblikk blitt den kvinnen vi alle drømmer om å være. Bruno og Trude løp ut i vannet og svømte langt utpå dypet. Langt der ute kunne vi bare skimte små detaljer, men omfavnelsen var heftig, det var nok kysset også.  

Sånn fortsatte det i to uker fremover. Og jeg kan ikke la være å smile av min modige mor som bare hoppet i det. Hun kom til et fremmed land og slo seg for brystet som en gorilla mens hun skrek for full hals: «For et land! For et folk!»

Hun elsket alt ved reisen: musikken, maten, vinen, musikken, lidenskapen ... Reisefølget lot henne selvfølgelig få brenne løs alt hun var god for - det var jo ikke en dum idé å føle seg vel. Og sommeflørten Antonio ble selvfølgelig med oss hjem til Norge.

Hvordan det endte? Det er irrelevant. For slik er livet for de av oss som elsker: Falle syv ganger, reise seg åtte.

Med kald øl og pølse skal Sverige reise seg igjen.

Med kald øl og pølse skal Sverige reise seg igjen.

Individuell, kollektiv og kognitiv dissonans.

Individuell, kollektiv og kognitiv dissonans.