Masiver c/o 657
Fredensborgveien 24D
N-0177 Oslo

Eirik Mossefinn
+47 980 74 735

Simon Strōm
+47 404 98 924

De tingene jeg gjør for kjærlighet.

De tingene jeg gjør for kjærlighet.

Helt siden oppdagelsen av min egen seksualitet har jeg levd med en uro. En uro forårsaket av et potensial til å bli kannibalistisk. Jeg får disse dyriske impulsene noen ganger. Plutselige ønsker om å rive av armen til sexpartneren min og konsumere han. Bite, gna, spise han opp. Jeg vet at dette er helt fucked up å tenke, men jeg kan ikke noe for det. 

Det er oftest i mine sex-dagdrømmer at disse idéene kommer til. De starter som alle andres: en eller annen sexakt med en eller flere partnere, hvor ting eskalerer, men antageligvis litt for mye i mitt tilfelle. De ender oftest med at jeg river et stykke kjøtt av mannen jeg er med, til hans skrekk og gru, og svelger den ned, før jeg tar meg et nytt jafs. Nam nam, alt skal oppi magan. Til slutt er hele han inni meg. 

Først av alt, må jeg poengtere at disse fantasiene manifesterer seg aldri i den reelle verden. Så klart jeg ikke vil spise opp og drikke blodet til de jeg ligger med. Hallo, liksom. Hvem orker å være kannibal. Altfor mye søl å vaske opp etterpå, og bare tenk på det styret med å gjemme liket. Jeg liker ikke engang kjøtt, jeg er jo vegetarianer! Nei, fra spøk til alvor, de eneste tingene som jeg faktisk gjør er små trivielle, søte og kinky ting, hihi.

Biting er det jeg hovedsakelig gjør. Jeg biter, klorer, suger og slår, men svelger ikke haha! Mine venner syns jo dette er hysterisk morsomt, og har flere ganger skjenket meg for å se meg bli forvandlet til den zombien jeg er, og starte World War Z på dansegulvet. En gang bet jeg crushet mitt så hardt at han dro rett hjem midt på natta, og sluttet kontakten sånn! Jeg er ikke alltid slik. Jeg kan ha helt normal vaniljesex hvis jeg vil, noe som jeg oftest har. Men hvis jeg blir skikkelig tent, så får jeg blod på tann.

I en kort periode bestemte jeg meg for å slippe meg løs. Jeg masturberte til tanker om vampyrisme, som senere trappet opp til blodbad med djevelen. Jeg ble så skremt av fantasiene mine at til slutt måtte jeg tilstå min skam overfor mine romkamerater. De bare lo og sa at det var ingenting spesielt. De hadde visst hatt mye mer gærne fantasier enn det, noe som roet meg litt ned.

Mine seksuelle partnere, derimot, synes det er svært uvanlig og skremmende, og det gjør meg bekymret. Bekymret for at de skal brenne meg på bålet, og da kan jeg jo ikke fortsette fråtsingen.

Siden denne forbannelsen kun viser seg under laken og måneskinn, tenker jeg det kan være en fetisj. Jeg var som ung veldig opptatt av det okkulte, vampyrer og varulver, alt overnaturlig. Jeg så på alt av slike serier og filmer som Buffy, Blade, Trueblood, Underworld etc.

Det ligger sikkert noe freudiansk i det óg. Jeg husker min mor og jeg pleide å leke “tiger og gaselle”. Leken gikk ut på at jeg gjemte meg for henne, og hvis hun fant meg, fikk hun gleden av å spise meg opp. Jeg syns alltid det var traumatiserende å bli spist av henne. En slik traume kunne vært med på å utvikle en tabu-fiksert fetisj, måske?

En ting er klart i mine øyne; dette er ikke BDSM. Jeg takler ikke voldelig sex, hvis jeg blir bitt så klikker jeg, sexen blir til en slåsskamp. Hvis en gutt slår eller lugger meg i senga, som skjer ofte, tro meg: jeg banker han opp. Blod, tårer, alt. Det kan dere menn bare glemme. Finn dere en annen pussy, for this fukn kitty bites back.

Fra liten av, da jeg ikke visste hva sex var engang, hadde jeg fantasier som var tilnærmet noe med lemlestelse eller kastrering. Mitt første sex-relaterte minne har jeg fra da jeg var rundt 4 år, og drømte at pirater bandt meg til sengen min og kapteinen stjal penisen min.

I ettertid har jeg konkludert med at det ikke kunne være noe annet enn en vått drøm. Det interessante med denne hendelsen er at uten kjennskap til sex, så lå det allikevel noe latent i meg som fikk meg til å oppsøke det.

Det kan faktisk bare være tabuet i seg selv som tenner meg. Vi mennesker blir jo tent av det ulovlige og tabu-relaterte i samfunnet. Kanskje kannibal-fetisjen er en midlertidig lyst, som andre får med offentlig sex, rollespill, tvillinger eller fisting, og snart får jeg andre, verre seksuelle impulser. Next stop: nekrofili! Woho, can’t freaking wait.

Med alt dette i tankene, føler jeg det kan være en god blanding. Jeg antar at det primært har med vold og makt å gjøre. Det ligger en indre aggresjon i meg som er tilknyttet maktbalansen i homofile forhold.

Jeg er frustrert og provosert over forestillingen om at den aktive i et forhold er “dominant” og den passive er “svak”. De to ordene, som skaper et helt nettverk av andre assosiasjoner, er med på å forme en slags mislykket kopi av sexismen som finnes i de heterofiles forhold. Visse menn jeg har datet har prøvd å støpe meg som kvinnen i forholdet. Samtidig får jeg ikke de like rettighetene, respekten og plassen kvinnen får i sexlivet. Det er her volden kommer inn. 

For jeg er tross alt en mann, og jeg skal ta det som en mann. Det homofile miljøet kan være for kynisk og hardt. Det er en iboende macho-besettelse som ligger under overflaten, som reflekteres i vår, til tider, altfor aggressive holdninger i senga. Det er mye mer akseptert å være voldelig i senga blant homofile, enn heterofile. Det har ikke blitt tatt opp på samme måte av samfunnet, og jeg føler folk aksepterer det kun på det faktum av at vi er menn, og menn er voldelige. Nå snakker jeg også med egne erfaringer, og gutter kan være så hardhendte mot meg at jeg blir redd. 

Psykoanalytisk sett blir kannibalismen en slags beskyttelsesmekanisme mot slike menn. Jeg blir aggressiv selv, jeg biter og slår tilbake. Det er også interessant at jeg er mye mer bitende og aggressiv hvis jeg er den passive i forholdet. Det er min måte å balansere makten på. Eller min måte å ta over makten?

Hvorfor er det slik at vi gir så mye makt til det aktive, til penetrering og til penis? Å konsumere noe er like dominant som det å penetrere noe. Hvorfor ses penisen på som noe mektig og mandig, når et hull (enten det er vagina, rektum eller munn) kan sluke det opp, bite det av, fortære det, fordøye det. Jeg spiser opp menn fordi jeg har den evnen, og de skal frykte meg like mye som de elsker meg.

Fryd kannibaler. Tough love; it’s a new world.

Mitt liv som tater.

Mitt liv som tater.

Når man plutselig får kreft er det enkelt å kødde, men vanskelig å le.

Når man plutselig får kreft er det enkelt å kødde, men vanskelig å le.